Er du en av de som trener mye i løpet av ukens gang? Da vet du helt sikker også, hvor viktig det er at du sover godt om natten. Sover du dårlig, klarer du ikke å konsentrere deg og mister mye energi. Hvilket ikke er optimalt, hvis du skal kunne prestere bra. Vi mennesker sover faktisk i gjennomsnitt en tredjedel av livet og da er det vel ganske essensielt at vi også bruker tiden fornuftig. Søvn er en viktig del til god helse og at vi generelt har det bra. Kvalitetssøvn er både bra for psyken, sunnheten, livskvaliteten og selvfølgelig også fysisk. Men ikke minst for vår egen sikkerhet. Om vi ikke sover nokk, mister hjernen fokus, og vi kan gjøre ting, som setter oss i stor risiko fordi vi ikke er oppmerksomme nokk. Sjansen for skader er også mye større når du ikke er veluthvilt.

I barn og tenåringsårene er søvnen også viktig for å utvikling både fysisk og psykisk.

Også trening og søvn går hånd i hånd. Du får faktisk ikke noe godt ut av treningen, hvis du ikke sover nokk eller bra nokk for den sags skyld. Er du ikke uthvilt, vil du fort miste motivasjon og fokus til treningen, hvilket også påvirker resultatene dine.

Hvor du sover spiller også en ganske stor rolle. Du tenker kanskje at du sover like bra i sofaen, men det gjør du faktisk ikke. Kvalitetssøvn får du kun når kroppen ligger behagelig, derfor er det viktig at sengen du ligger i passer til din kropps behov.

Mange opplever at de ikke sover godt om natta, snur seg utallige ganger og skylder ofte på psykiske forhold, som stress. Noen glemmer, at madrassen du ligger på kan ha en stor skyld i at du ikke ligger bra. Det lønner seg å investere i en god madrass. Hvis du allerede er ganske fornøyd med den sengen du har, kan du faktisk velge å kun investere i en overmadrass. Overmadrassene kan som regel plasseres ovenpå den madrassen du har i forveien, og du kan da få en god kvalitets overmadrass uten å måtte bytte ut hele sengen. En kvalitets overmadrass er som regel litt dyrere, men garanterer også at du ligger godt og holder i mange år. En god madrass kan også hjelpe deg, hvis du har ømme og vonde muskler og ledd. Disse kan både forhindres eller i hvert fald minimeres, hvis du har en madrass, som passer til din kropps behov.

Er du litt usikker på, hvilken madrass du bør velge, finns det alltid råd å hente. Du kan se hva andre i din situasjon har valgt og spørre om hjelp fra eksperter, som ut fra dine ønsker og behov, kan anbefale deg den helt riktige overmadrassen.

Hos www.overmadrasser.com finner du et stort utvalg av overmadrasser. Både den myke memory-skum, som former seg etter kroppsvarme og sørger for at du får en god og uforstyrret søvn og lateksmadrasser, litt fastere madrasser, som både er miljø og allergivennlige.

Selv om du har et handikap finns det heldigvis masse øvelser du kan gjøre. Det handler om å finne ut av hvilke øvelser du kan og ikke kan.  Du er sikkert allerede godt kjent med handikappet ditt og vet hvor styrkene dine ligger. Da er det bare å gripe de styrkene du har og finne noen treningsøvelser som passer sammen med den styrken.

Det finns et utall av forskjellig treningsutstyr, som du enten kan bruke hjemme i stuen eller i treningssenteret – alt avhengig av hva du liker best.

Her er 5 forslag til treningsutstyr:

Foam rulle:
En foam rulle kan brukes til oppvarmning og til trening og styrkning av mage og rygg. Foam rullen er spesielt god til å trene ryggen, fordi den kan rulle bort smertene med en slags massasje. Den kan den også lette smerter i både korsrygg og i bein. Rullen hjelper deg med å være mer bevist på kroppen og musklene, fordi du merker rullen på kroppen din. Forskere har bevist at man trener 30% mer effektivt, hvis man er bevist om og merker den muskelen man trener.

Du kan kjøpe en foam rulle online her og begynne treningen med engang.

Kettlebells
Du har helt sikkert hørt om kettlebells? Kettlebells har vunnet treningsutøvernes hjerte. Det er et allsidig treningsverktøy, som styrker muskler og koordineringsevne. Kettlebells kan brukes av alle, alt i fra nybegynnere og eliteutøvere – sterke og svake. De finns i mange tyngdeklasser. Man kan starte i de lette klassene og jobbe seg oppover. Kettlebells kan også brukes av de som har mindre styrke i en arm i forhold til en annen, fordi man kan jobbe med forskjellige vektklasser i begge armer.

Treningsball
En treningsball kan også brukes til fler ting. For eksempel bare det å sitte på ballen kan øke balanseevnen din. Ved å ligge på ryggen med føttene på ballen, trener du muskelkorssettet, som er alle musklene rundt om leddene i korsryggen både mage og rygg. Ved å bli sterkere i de små muskelgruppene, belaster du leddene mindre.

Yogamatte
Yoga er godt for kropp og sjel. Yoga gjør deg mer smidig og stimulerer blodsirkulasjonen. Det finns mange forskjellige yogaøvelser. En yogamatte beskytter deg fra det harde gulvet, men gir deg fortsatt følelsen av å være jordnær. Du kan finne de øvelsene, som passer best til handikappet ditt og prøve deg fram enten i treningssenteret eller hjemme i stuen.

Treningsstrikk
Du kan trene flere muskelgrupper med treningsstrikken. Enten armer eller bein. Treningsstrikkene kan du også brukes både sittende og stående, alt avhengig av dine preferanser og hva kroppen din tillater. Treningsstrikken blir ofte brukt i kombinasjonstrening.

Dette er blant noe av det treningsutstyret, som du kan bruke i treningen din. Din første oppgave er å finne ut av hva du er i stand til og hvor dine styrker ligger. Om hvilke mål du har, hva enten det er å bli sterkere, få bedre kondisjon eller mer utholdenhet.

For å se mer treningsutstyr klikk her.

Idrett skal være for alle, og idrettsgleden skal ikke dempes av vonde sko. Enten man bare trener for moro skyld, eller man konkurrerer på banen, skal skoene være tilpasset formålet, og de skal være behagelige å bruke. Gode sko hjelper deg å prestere bedre.

Rett sko til rett person

Ingen er like, det gjelder også føttene våre. Det er ikke slik at alle typer sko passer til alle mennesker, og det er mer enn bare skostørrelse du må tenke på. Noen bruker innsiden av fotsålen mer enn utsiden, andre bruker utsiden av foten mest. Dette må du ha i tankene når du skal kjøpe sko. Hvis du er usikker på om du går mest på utsiden eller innsiden av foten, kan du finne et par slitte sko, og se hvor sålen er mest slitt. Det er den delen av foten du tråkker mest på. Fortell dette til de ansatte i butikken når du skal kjøpe sko, og finn ut hvilken type føtter skoene passer til.

Hvor skal du trene og konkurrere?

Du må også tenke på hvor treningen og konkurransene foregår. Hvis du løper på hardt underlag, trenger du god demping i skoene. Hvis du løper i skogen, er godt grep viktigere enn demping. Gode sko hjelper deg å unngå smerter og skader, mens feil sko kan gi deg smerter og gnagsår. I verste fall kan feil sko øke risikoen for skader. Derfor bør du legge stor vekt på å velge de rette skoene. Hvis butikkene der du bor har lite utvalg, kan du kjøpe sko på nett. Der finner du et større utvalg, og ofte er prisene lavere enn i vanlige butikker. Når du handler på nettet slipper du også å gå rundt i et utall butikker for å finne de perfekte skoene. Du kan til og med søke på akkurat den typen sko du vil ha.

Sko og idrettsglede

Hvis du trener og konkurrerer med gode sko på føttene, glemmer du helt at du har på sko. Trener du med vonde sko, er skoene alt du tenker på. Derfor har skoene stor betydning for idrettsgleden.

Idrettsanlegg er en plass hvor en kan utfolde sine evner og talenter, trene og holde seg aktiv. Vi har flere typer idrettsanlegg i Norge og de deles ofte inn i fire forskjellige kategorier. 1. Nærmiljø anlegg er først og fremst beregnet på nærmiljøets behov for trening, lek og mosjon for alle og ikke på konkurranser osv. 2. Kommunale haller som er beregnet på idretts turneringer og mesterskap for alle som deltar på alle plan. Som regel er kommunale haller større enn nærmiljø anlegg ettersom de skal romme publikum ol. I tillegg til selve banen som blir spilt på. 3. Fylkesanlegg som er beregnet på større konkurranser som større mesterskap på tvers av landets fylker hvor forskjellige lag reiser for å møtes i kamper og turneringer. 4. Den fjerde og siste er: Riks anlegg eller internasjonale anlegg som er beregnet på kamper mellom lag fra forskjellige land. Idrettsanlegg kan inneholde forskjellige typer haller, baner ol. F.eks. er en svømmehall én type idrettshall. Vi har idrettsanlegg ute som inneholder kunstgressbaner, grusbaner, friidrettsbaner osv. Vi har haller som bowlinghaller og skøytehaller. Ulike typer idrettsanlegg dekker de forskjellige typer idrett og hobbyer, og er også med på å fremme aktivitetstilbudet for alle. I Norge har vi veldig mange idrettsanlegg og vi skal se nærmere på noen av dem. I Stavanger finner vi en svømmehall som brukes til svømmestevner og trening i vann for de i distriktet som har behov for det, men den er også åpen for publikums bading og svømming for dem som bare ønsker å kose seg og holde seg aktiv i vannet. Det beste er at vi får flere og flere anlegg i vårt langstrakte land som er tilrettelagt for deg som har helt eller delvis funksjonsnedsettelse.

Nye idrettsanlegg

I Norge bygges det stadig nye idrettsanlegg fordi befolkningen øker og interessen for idrett øker blant unge. Etter hvert når områder bygges ut må vi ha nye lokale anlegg for å holde skoler og idrettsforeninger med baner og trenings lokaler. Norge blir også større innen en del idrettsgrener og trenger da nye og større haller til f.eks. mesterskap, landslags kamper osv. I Stavanger måtte de bygge ny hall til Stavanger Oilers siden de trekker mye publikum og derfor krevde en større hall. Når nye haller og idrettsanlegg bygges er det som regel alltid innvendinger og problemer på veien. Disse må utredes og ordnes opp i. Mange faktorer må vurderes for at det skal bli best mulig i forhold til både hygiene, økonomi, regler for bruk og ikke minst bruk for alle i samfunnet. Det kreves litt ekstra planlegging for å tilrettelegge for funksjonshemmede på en god måte. Hvem skal bruke anlegget og når, hvordan og hvorfor? Hvem skal ha tilgang og hvem skal bestemme hvem som skal ha tilgang? Det kommer stadig interessante og uinteressante artikler og nyheter om bygging, om hvor og når det skal skje og hvorfor og hvordan. Hva skal det inneholde av baderomsmøbler og hvor mye strøm skal det bruke. Det er mange spørsmål en må ta stilling til i en byggeprosess.

Hvor skal det ligge og hvem eier det?

De har snakket om å bygge et idrettsanlegg/badeland i Sandnes/Stavanger området som er påtenkt til svømming som konkurranse og trening, men også som bademuligheter for publikum. Men her stopper det opp flere ganger pga. interne krangler om hvor det skal ligge og hvem det skal tilhøre. Det er store diskusjoner om hvilken kommune som skal bygge, drive, eie anlegget. Hvem skal få bruke det? Hvem skal få tjene penger på det? Skal det satses på konkurransesvømming eller på turister og publikum?Noen tilbyr seg å investere, noen vil tjene penger og noen vil dra nytte av anlegget. Dette er nok bare et av idrettsanleggene vi hører diskusjon om, for ofte er det mange som vil ha noe å si. Vanligvis kommer partene til en løsning som kan være lønnsom og bra for de fleste involverte partene. Også i dette tilfellet kommer nok partene til å komme til en enighet som vil gagne alle funksjonsklasser i samfunnet vårt etterhvert. I 2015 ble det faktisk innvilget full momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Vi får håpe at dette er noe som vil komme mange funksjonshemmede i de små lokalsamfunnene våre tilgode!

Handikapidrett har kommet for å bli! I flere år har man sett mennesker innen ulike grener, gjøre det som for bare noen år siden var umulig. Handikapidrett inneholder mange grener. Fotball, basket, langdistanse og med flere. Cato Zahl Pedersen er en norsk, funksjonshemmet idrettsutøver. Han har vunnet 13 gull og ett sølv. Har deltatt i langrenn, alpint og friidrett. I dag er han enda en aktiv person som går i fjellet, sykler og holder foredrag. En mann som i årevis har vært et forbilde for både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Mye av grunnen til hans suksess, utenom teknologi, er stå på vilje, evnen til å gripe mulighetene og godt vinnerinstinkt.

Handikapidrett imponerer hele tiden

Det er mange deltakere og lag innenfor de ulike grenene, som har vunnet stort. Enten det er OL eller ved en lokal konkurranse. For en idrettsutøver er det å vinne gull stort, kanskje det aller største. Opp gjennom tidene har man sett flere utøvere som har klart seg bra. De har vunnet mange medaljer og blitt superkjendiser på tvers av grener. De har ikke blitt utsatt for mye sjikane eller mobbing på grunn av deres handikapp. De har heller blitt sett opp til. Dessverre har det vært noen tilfeller med utøvere, som ikke er har vært fullt så ærlige. Kanskje de i realiteten er funksjonsfriske, men føler at om de spiller enten funksjonshemmet eller friskere enn det de er, vil det være veien til rikdom og berømmelse. Det er dumt og det er leit for de det gjelder. Også for de som ser opp til deltakeren eller laget det gjelder. I stedet for å jukse seg til gull, finnes det måter å selge gull på. Med god samvittighet.

Mulighetene er uendelige

Mange tenker på handikapidrett som god underholdning. Det er bedre å tenke på det som en idrett som viser mulighetene. Muligheter for alle med en funksjonsnedsettelse. I Norge har vi ofte sett at mennesker med ulike fysiske utfordringer, har blitt valgt inn til både i storting og bystyret. De har hatt troen på seg selv og sett mulighetene. Veldig mye handler om tilrettelegging, samt aksept og støtte fra samfunnet rundt. Der har Norge kommet mye lenger enn mange andre land. Det viktigste er å vite at mulighetene finnes. Uavhengig av fysiske eller psykiske problemstillinger. Handikapp finnes i alle samfunnslag, det er fremdeles forbundet med mye stigma, men heldigvis finnes det mange flotte mennesker som går foran og viser vei. De er flotte forbilder, som gjør at andre tør komme etter. Samtidig er de med på å andre holdningene til resten av samfunnet. Å vinne gull er en fantastisk opplevelse for enhver idrettsutøver, men i enkelte tilfeller baner dette gullet veien for endrede holdninger.

Det er nå viktigere enn aldri før å snakke om det å skape et inkluderende fellesskap. Vi blir alle født med ulike egenskaper og evner. De som i tillegg fødes med et handikap har ofte større utfordringer gjennom livet enn andre. Men det trenger ikke, og bør ikke, bety at livet blir dårligere av den grunn. I vårt moderne samfunn er det heldigvis mye som er lagt til rette for mennesker med ulike handikap. Her snakker vi om praktiske ting, slik som for eksempel ramper til rullestolen, hjelpehunder og spesialbiler. I Trondheim gis det nå tilskudd til de som ønsker å inkludere funksjonshemmede i frivillige organisasjoner.

Den sosiale biten

Likevel er ikke hjelpemidler og andre praktiske finesser i hverdagen nok. Det viktigste for et inkluderende fellesskap er uansett den sosiale biten, det som går på vårt store følelsesregister. Alle har vi behov for å bli sett og godtatt, samt være en del av det store fellesskapet. Her kan idrett spille en viktig rolle. Idrett skaper både samhørighet, glede og bedre helse, alt på samme tid! Norges Idrettsforbund har faktisk opprettet en egen side som tar for seg dette temaet. Har du funksjonshemmede barn, kan du med fordel ta en titt på Barnas Ridderuke som arrangeres hver vinter. Det er faktisk utrolig flott for barna å boltre seg i sneen, med eller uten funksjonshemming. En slik uke kan også skape nye vennskap som kan vare i årevis, noe som kan utgjøre svært mye for den enkeltes personlige utvikling. Idrett er noe som skaper vennskap i et sunt miljø. Dette skal ikke undervurderes i vår digitaliserte hverdag.

Start tidlig, lær gode vaner

Det at barna starter tidlig med idrett kan føre til at de fortsetter med dette også som voksne. Kanskje får de smaken på en spesiell idrettsgren, og blir seriøse utøvere innen handikapidrett? Det er svært viktig for alle mennesker å holde seg i bevegelse livet gjennom. For funksjonshemmede kan det til og med være avgjørende for at de skal fungere i hverdagen. Ikke bare bevegelse og styrketrening er grunnleggende, men også riktig uttøyning. Alt dette kan barn og voksne lære mer om dersom de blir med i en seriøs klubb. Har man en spesiell funksjonshemming, skal man ikke undervurdere viktigheten av å trene på riktig måte. Dersom dette temaet interesserer deg, har du nå muligheten til å ta utdanning innen trening, med fordypning i idrett for funksjonshemmede. Norge har lenge vært et foregangsland innen idrett og tilrettelegging for alles behov. Derfor finnes det slike flotte kurs hvor man viderefører en viktig trend.

Handikappidrett omfatter veldig mange grener, og mange idrettslag har gode tilbud til folk med fysiske handikapp. Det er viktig å holde seg i form, uansett sykdom eller skade, og handikappidrett er sosialt, morsomt og utfordrende. De aller beste velger å konkurrere på høyt nivå, og Norge har mange gode utøvere innen handikappidrett.

Det er veldig mange grener man kan velge blant. Innen organisert handikappidrett finner man alpint, basketball, boccia, bordtennis, bowling, bueskyting, curling, dans, ispigging, kampsport, kjelkehockey, klatring, fotball, friidrett, goalball, golf, håndball, langrenn, orientering, padling, ridning, seiling, skyting, styrkeløft, tennis, sitski, sykling, svømming, vannski og volleyball.

Selvsagt kan tilbudet variere litt etter hvor man bor, men som regel kan det legges til rette for handikappidrett innenfor de fleste idrettslag, i hvert fall når det gjelder idretter for enkeltutøvere. Hvis man vil drive med lagidrett, trenger man flere handikappede utøvere i området for å danne lag, og da kan det hende man må reise til en by for å drive med den idretten man er interessert i.

Mange handikappede opplever at de får økt livsglede og mestringsfølelse når de begynner med idrett. Det handler ikke alltid om å konkurrere og vinne, det handler også om å overvinne egne hindringer, og yte maksimalt til tross for sine handikapp og skader. Når man føler at man klarer å prestere, fokuserer man mer på det man kan gjøre enn på det man ikke kan gjøre, og dette er nøkkelen til økt lykke i hverdagen.

Større idrettslag har ofte et godt tilbud både til voksne og unge som har skader og handikapp. Dersom det lokale idrettslaget ikke har et tilbud til handikappede, kan man snakke med dem, og kanskje få hjelp og støtte til å skaffe utstyr og treningslokaler.

Det blir lagt stor vekt på fysisk aktivitet for unge, og hvis handikappet oppstår etter sykdom eller skade, får man ofte god hjelp av helsevesenet og opptreningssteder. Heldigvis har handikappidrett også fått mer dekning på TV og i aviser de senere årene, og dermed blir det ekstra motiverende å følge de store stjernene direkte når de konkurrerer i internasjonale mesterskap. Trening gjør livet litt lysere.

Til tross for at færre norske utøvere deltar i internasjonale konkurranser for funksjonshemmede nå enn før, klarer Norge likevel å imponere i store mesterskap. En av de beste utøverne våre er Sarah Louise Rung. Hun deltar i svømming, og sikret seg blant annet to gullmedaljer og to sølvmedaljer under de paralympiske leker i London i 2012. Andre meritter hun kan vise til er sju VM-gull, ett VM-sølv og en VM-bronse. Hun har også tatt en rekke medaljer i EM. I 2011 vant hun fire EM-gull og ett EM-sølv.

Hun har satt flere norske rekorder, og under VM i 2015, sikret hun seg fire gull. To av dem ble tatt i løpet av bare 42 minutter. I tillegg fikk hun med seg en bronse fra samme mesterskap. Nå er de paralympiske lekene i Rio 2016 det store målet.

En annen svømmer som imponerer, er Andreas Bjørnstad. Han har vunnet NM-gull, og i 2015 vant han VM-sølv og sikret samtidig enda en kvoteplass til Norge under de paralympiske leker 2016. I tillegg til VM-sølv, sikret han seg en fjerdeplass og fire norske rekorder. Han blir også en utøver å håpe på i Rio 2016.

En annen utøver som sikret Norge en ny kvoteplass til Rio, er Anne-Cathrine Krüger. Hun konkurrerer i skyting, og i verdenscupen i Sydney 2015 gjorde hun det så bra at Norge får med én ekstra skytter til de paralympiske leker i 2016. Der kan det også bli mange medaljer.

Innen vinteridrett, har Nils-Erik Ulset gjort det stort. Han konkurrerer både i skiskyting og i langrenn, og har vunnet medaljer i VM og de paralympiske vinterleker. Han har tatt flere gullmedaljer, i tillegg til sølv og bronse.

Trygve Steinar Toskedal Larsen har også deltatt i både langrenn og skiskyting.

På kvinnesiden innen vinteridretten finner vi blant annet Mariann Marthinsen Vestbøstad. Hun har faktisk deltatt både i de paralympiske sommerlekene (svømming) og i vinterlekene (langrenn).

Andre stjerner som imponerer, er kjelkehockeylandslaget, som blant annet sikret seg bronse under vinterlekene i Vancover, da de slo Canada på hjemmebane. Norge stiller også med lag innen rullestolcurling, og herrelandslaget kler seg gjerne like fargerikt som vårt andre curlinglandslag på herresiden.

Store aviser og TV-kanaler fokuserer ofte på de kjente idrettsutøverne, de som sanker medaljer til Norge under internasjonale mesterskap. Men idrett handler om mye mer enn å være best. Det handler om viljestyrke, treningsglede, vennskap og følelsen av mestring. Og man trenger ikke å være best i verden for å få denne mestringsfølelsen. Man trenger ikke engang å vinne en lokal konkurranse for å føle at man har lykkes. Det handler mer om å vinne over seg selv, slå egne rekorder og føle at man får noe igjen for treningen.

Lokale aviser er heldigvis ganske flinke til å skrive om små og store prestasjoner innen barneidretten, og de dekker ikke bare vinnerne. Det kan være oppmuntrende og motiverende å bli nevnt i lokalavisen. Den aller viktigste oppmuntringen for barn og unge, kommer likevel fra foreldre og familie, og det er veldig viktig at man fokuserer på oppmuntring. Barna skal ikke presses eller kritiseres, eller føle at de er tvunget til å yte. Idrett handler først og fremst om glede og deltakelse, i hvert fall for de aller yngste.

De som ønsker å satse litt større, får ofte hjelp fra profesjonelle trenere, slik at foreldrene ikke trenger å opptre som trenere. Foreldrene skal støtte barna, bli med på arrangementer, hjelpe til når ting går trått, og støtte barna sine både i medgang og motgang.

Små og store seire bør feires. En tiendeplass kan være like stort som en førsteplass. Bare det å fullføre sitt første skirenn er stort. Alt dette bør man dokumentere med bilder og fine notater i et album. Når barna skaffer pokaler, medaljer og diplomer, skal disse selvsagt få en hedersplass. Det gjelder også diplom for deltakelse. Sett diplomene i ramme, plasser pokaler på hyller eller i pokalskap, sammen med bilder fra arrangementene. Man kan til og med lage en hel tapet av bilder på en vegg.

Ikke alle barn fortsetter med idrett når de er voksne, men det er likevel stort å kunne vise fram medaljer og diplomer som man vant som barn. Dette er minner for livet, og som voksen kan man være en inspirasjon for egne barn.

Det blir arrangert både lokale, nasjonale og internasjonale konkurranser for handikappede. På lokalnivå kan tilbudet variere, alt etter hvor i landet man bor. Det er flest tilbud i byene, men man kan jo reise inn til byene for å delta i spennende konkurranser. Under mange store arrangementer for funksjonsfriske, blir det samtidig arrangert konkurranser for handikappede. Dette gjelder blant annet under Oslo Maraton, der det er egne klasser for funksjonshemmede.

NM innen ulike handikappidretter er et naturlig mål for mange, og det handler ikke alltid om å vinne eller slå egne rekorder. Det sosiale nettverket er vel så viktig når man deltar i en konkurranse, for det er motiverende å møte andre utøvere og lære av de beste. Da blir man inspirert til å forbedre seg selv, og komme sterkere tilbake neste gang.

EM kan være det neste målet dersom man blir flink. Det blir arrangert EM innen mange grener, som svømming, skyting og friidrett, bare for å nevne noen. Og hvis man er god nok til å delta i EM, kan man jo satse på VM-deltakelse. Norge har mange gode prestasjoner å vise til både fra EM og VM for funksjonshemmede. De norske utøverne gjorde det for eksempel veldig bra under EM i svømming i 2014, da blant annet Sarah Louise Rung sikret seg en fin samling medaljer.

Det aller største man kan delta i, er kanskje de paralympiske leker, som blir arrangert hvert fjerde år, i etterkant av OL. De paralympiske leker startet i 1960, mens de første paralympiske vinterlekene ble arrangert i 1976.

I 2001 ble det bestemt at de paralympiske leker skal arrangeres på samme sted som OL. De første årene ble ikke de paralympiske utøverne like mye nevnt på TV og i aviser, men de senere årene har mange av konkurransene blitt vist direkte på TV, og interessen for arrangementet har vokst kraftig, kanskje spesielt fordi mange norske utøvere hevder seg i toppen. Nordmenn liker å se at norske utøvere tar medaljer.

Totalt har Norge fått 610 medaljer i paralympiske leker, og 242 av disse medaljene er gullmedaljer. Under de paralympiske leker, har Norge også sikret seg mange medaljer i sommerlekene.