Kategori Idrett

Handikappidrett omfatter veldig mange grener, og mange idrettslag har gode tilbud til folk med fysiske handikapp. Det er viktig å holde seg i form, uansett sykdom eller skade, og handikappidrett er sosialt, morsomt og utfordrende. De aller beste velger å konkurrere på høyt nivå, og Norge har mange gode utøvere innen handikappidrett.

Det er veldig mange grener man kan velge blant. Innen organisert handikappidrett finner man alpint, basketball, boccia, bordtennis, bowling, bueskyting, curling, dans, ispigging, kampsport, kjelkehockey, klatring, fotball, friidrett, goalball, golf, håndball, langrenn, orientering, padling, ridning, seiling, skyting, styrkeløft, tennis, sitski, sykling, svømming, vannski og volleyball.

Selvsagt kan tilbudet variere litt etter hvor man bor, men som regel kan det legges til rette for handikappidrett innenfor de fleste idrettslag, i hvert fall når det gjelder idretter for enkeltutøvere. Hvis man vil drive med lagidrett, trenger man flere handikappede utøvere i området for å danne lag, og da kan det hende man må reise til en by for å drive med den idretten man er interessert i.

Mange handikappede opplever at de får økt livsglede og mestringsfølelse når de begynner med idrett. Det handler ikke alltid om å konkurrere og vinne, det handler også om å overvinne egne hindringer, og yte maksimalt til tross for sine handikapp og skader. Når man føler at man klarer å prestere, fokuserer man mer på det man kan gjøre enn på det man ikke kan gjøre, og dette er nøkkelen til økt lykke i hverdagen.

Større idrettslag har ofte et godt tilbud både til voksne og unge som har skader og handikapp. Dersom det lokale idrettslaget ikke har et tilbud til handikappede, kan man snakke med dem, og kanskje få hjelp og støtte til å skaffe utstyr og treningslokaler.

Det blir lagt stor vekt på fysisk aktivitet for unge, og hvis handikappet oppstår etter sykdom eller skade, får man ofte god hjelp av helsevesenet og opptreningssteder. Heldigvis har handikappidrett også fått mer dekning på TV og i aviser de senere årene, og dermed blir det ekstra motiverende å følge de store stjernene direkte når de konkurrerer i internasjonale mesterskap. Trening gjør livet litt lysere.

Til tross for at færre norske utøvere deltar i internasjonale konkurranser for funksjonshemmede nå enn før, klarer Norge likevel å imponere i store mesterskap. En av de beste utøverne våre er Sarah Louise Rung. Hun deltar i svømming, og sikret seg blant annet to gullmedaljer og to sølvmedaljer under de paralympiske leker i London i 2012. Andre meritter hun kan vise til er sju VM-gull, ett VM-sølv og en VM-bronse. Hun har også tatt en rekke medaljer i EM. I 2011 vant hun fire EM-gull og ett EM-sølv.

Hun har satt flere norske rekorder, og under VM i 2015, sikret hun seg fire gull. To av dem ble tatt i løpet av bare 42 minutter. I tillegg fikk hun med seg en bronse fra samme mesterskap. Nå er de paralympiske lekene i Rio 2016 det store målet.

En annen svømmer som imponerer, er Andreas Bjørnstad. Han har vunnet NM-gull, og i 2015 vant han VM-sølv og sikret samtidig enda en kvoteplass til Norge under de paralympiske leker 2016. I tillegg til VM-sølv, sikret han seg en fjerdeplass og fire norske rekorder. Han blir også en utøver å håpe på i Rio 2016.

En annen utøver som sikret Norge en ny kvoteplass til Rio, er Anne-Cathrine Krüger. Hun konkurrerer i skyting, og i verdenscupen i Sydney 2015 gjorde hun det så bra at Norge får med én ekstra skytter til de paralympiske leker i 2016. Der kan det også bli mange medaljer.

Innen vinteridrett, har Nils-Erik Ulset gjort det stort. Han konkurrerer både i skiskyting og i langrenn, og har vunnet medaljer i VM og de paralympiske vinterleker. Han har tatt flere gullmedaljer, i tillegg til sølv og bronse.

Trygve Steinar Toskedal Larsen har også deltatt i både langrenn og skiskyting.

På kvinnesiden innen vinteridretten finner vi blant annet Mariann Marthinsen Vestbøstad. Hun har faktisk deltatt både i de paralympiske sommerlekene (svømming) og i vinterlekene (langrenn).

Andre stjerner som imponerer, er kjelkehockeylandslaget, som blant annet sikret seg bronse under vinterlekene i Vancover, da de slo Canada på hjemmebane. Norge stiller også med lag innen rullestolcurling, og herrelandslaget kler seg gjerne like fargerikt som vårt andre curlinglandslag på herresiden.

Store aviser og TV-kanaler fokuserer ofte på de kjente idrettsutøverne, de som sanker medaljer til Norge under internasjonale mesterskap. Men idrett handler om mye mer enn å være best. Det handler om viljestyrke, treningsglede, vennskap og følelsen av mestring. Og man trenger ikke å være best i verden for å få denne mestringsfølelsen. Man trenger ikke engang å vinne en lokal konkurranse for å føle at man har lykkes. Det handler mer om å vinne over seg selv, slå egne rekorder og føle at man får noe igjen for treningen.

Lokale aviser er heldigvis ganske flinke til å skrive om små og store prestasjoner innen barneidretten, og de dekker ikke bare vinnerne. Det kan være oppmuntrende og motiverende å bli nevnt i lokalavisen. Den aller viktigste oppmuntringen for barn og unge, kommer likevel fra foreldre og familie, og det er veldig viktig at man fokuserer på oppmuntring. Barna skal ikke presses eller kritiseres, eller føle at de er tvunget til å yte. Idrett handler først og fremst om glede og deltakelse, i hvert fall for de aller yngste.

De som ønsker å satse litt større, får ofte hjelp fra profesjonelle trenere, slik at foreldrene ikke trenger å opptre som trenere. Foreldrene skal støtte barna, bli med på arrangementer, hjelpe til når ting går trått, og støtte barna sine både i medgang og motgang.

Små og store seire bør feires. En tiendeplass kan være like stort som en førsteplass. Bare det å fullføre sitt første skirenn er stort. Alt dette bør man dokumentere med bilder og fine notater i et album. Når barna skaffer pokaler, medaljer og diplomer, skal disse selvsagt få en hedersplass. Det gjelder også diplom for deltakelse. Sett diplomene i ramme, plasser pokaler på hyller eller i pokalskap, sammen med bilder fra arrangementene. Man kan til og med lage en hel tapet av bilder på en vegg.

Ikke alle barn fortsetter med idrett når de er voksne, men det er likevel stort å kunne vise fram medaljer og diplomer som man vant som barn. Dette er minner for livet, og som voksen kan man være en inspirasjon for egne barn.

Det blir arrangert både lokale, nasjonale og internasjonale konkurranser for handikappede. På lokalnivå kan tilbudet variere, alt etter hvor i landet man bor. Det er flest tilbud i byene, men man kan jo reise inn til byene for å delta i spennende konkurranser. Under mange store arrangementer for funksjonsfriske, blir det samtidig arrangert konkurranser for handikappede. Dette gjelder blant annet under Oslo Maraton, der det er egne klasser for funksjonshemmede.

NM innen ulike handikappidretter er et naturlig mål for mange, og det handler ikke alltid om å vinne eller slå egne rekorder. Det sosiale nettverket er vel så viktig når man deltar i en konkurranse, for det er motiverende å møte andre utøvere og lære av de beste. Da blir man inspirert til å forbedre seg selv, og komme sterkere tilbake neste gang.

EM kan være det neste målet dersom man blir flink. Det blir arrangert EM innen mange grener, som svømming, skyting og friidrett, bare for å nevne noen. Og hvis man er god nok til å delta i EM, kan man jo satse på VM-deltakelse. Norge har mange gode prestasjoner å vise til både fra EM og VM for funksjonshemmede. De norske utøverne gjorde det for eksempel veldig bra under EM i svømming i 2014, da blant annet Sarah Louise Rung sikret seg en fin samling medaljer.

Det aller største man kan delta i, er kanskje de paralympiske leker, som blir arrangert hvert fjerde år, i etterkant av OL. De paralympiske leker startet i 1960, mens de første paralympiske vinterlekene ble arrangert i 1976.

I 2001 ble det bestemt at de paralympiske leker skal arrangeres på samme sted som OL. De første årene ble ikke de paralympiske utøverne like mye nevnt på TV og i aviser, men de senere årene har mange av konkurransene blitt vist direkte på TV, og interessen for arrangementet har vokst kraftig, kanskje spesielt fordi mange norske utøvere hevder seg i toppen. Nordmenn liker å se at norske utøvere tar medaljer.

Totalt har Norge fått 610 medaljer i paralympiske leker, og 242 av disse medaljene er gullmedaljer. Under de paralympiske leker, har Norge også sikret seg mange medaljer i sommerlekene.