Idrettsglede for barn med skjulte diagnoser

Visste du at barneidretten i dag er så konkurransepreget at det blir vanskelig for barn med skjulte diagnoser, som autismespekterforstyrrelse å delta? For disse barna er det vanskelig å lese sosiale koder, de sliter gjerne med angst og dermed forsvinner gleden ved å delta i skrekken for konkurransen og presset.

Idrett der fokuset er på å vinne

De aller fleste foreldre ønsker at barna deres skal få delta i en idrett. Både fordi alle barn og voksen har godt av å få bevege på seg og fordi drømmen om å være med i et fellesskap lever i beste velgående. Så er det slik at enten barnet ditt blir med på fotball eller håndball, eller kanskje innebandy, så kommer det unektelig et punkt der laget blir mer ambisiøst og vil vinne kamper de spiller mot andre lag.

Hva skjer da med barnet som ikke passer inn? Det blir i alle fall veldig tydelig at det er en forskjell. Individuelle idretter har mye av det samme. Det er konkurranser i turn og i friidrett. Det samme skjer om du deltar på et sykkellag eller i en skiforening. Er idretten stor og generøs nok til å ta vare på disse barna som har diagnoser som gjør konkurranser til en litt større utfordring enn hva som vanlig er? Er du en av foreldrene som står på sidelinjen og bidrar med heiarop og annen støtte kan et par gode Vagabond sko hos Skoringen være noe for deg. Føtter som skal stå lenge trenger godt fottøy!

Idrettsglede for alle

Idrettsglede skal være for alle, også for de med usynlige handikap som ikke alltid passer helt inn i det konkurransepregede idrettsamfunnet vi har. Heldigvis finnes det noen alternativer, selv om man kanskje må lete lenge etter dem. Speideren er noe mange har oppdaget. Her oppleves idrettsgleden ute i naturen. Andre har oppdaget sjakk, som jo er en mer individuell idrett og handler om hjernens yteevne. Kanskje det å dykke ned i en annen verden kan være noe? Da kan det være lurt å investere i dykkerklokker hos Uniwatches. Det finnes sikkert også mange andre alternativer, men generelt så må alle idrettsgrener bli flinkere til å favne vidt, slik at alle som har lyst kan få være med og kjenne gleden av at kroppen er i bevegelse og av at man lærer nye ferdigheter. Det er jo tross alt ikke bare det å vinne som teller, men også det å delta.

Alle skal med

At alle skal med bør være et motto som gjelder for hele idretten og ikke bare på papiret, men også i praksis. Barn som har skjulte handikap, som en autismediagnose, har også mye å bidra med. Og ikke minst vil de ha glede av å få være en del av idretten, om enn på sitt eget vis. Idrettsledere og foreninger må ha mot til å også ta imot disse barna. Først når alle er med kan vi snakke om reell idrettsglede for alle. Og det er vel dit vi helst vil, ikke sant?